Berit Ås fyller 92 år idag

Kvinneuniversitetets grunnlegger Berit Ås fyller 92 år idag. Universitetet startet på Løten i 1983 og i dag heter vi Kvinneuniversitetet i Norden. Vi gratulerer!

Berit ås her med gave fra feministisk markering på Wallstreet New York –
The Fearless Girl

Dikt av Berit Ås (f. 1928). Hurra for dagen din den 10. april.

Styret i Kvinneuniversitetet i Norden gratulerer deg med ditt eget dikt.

Sov Dukke-Lise

Sov Dukke-Lise, sov og bli stor,

og mens du sover styrer din bror

planlegger veier, bygger bedrift.

Sov Dukke-Lise

sov og bli gift.

Sov Dukke-Lise, sov og bli stor

før du vet av det er du blitt mor.

Kanskje du fikk ditt barn på klinikk.

Vær da takknemlig

for alt du fikk.

Se, Dukke-Lise, her står et tre

– som du i blant kan glede deg ved.

De andre gikk «dukken» i kullos og bly.

Sov Dukke -Lise,

slumre på ny.

Sov Dukke-Lise, sov og bli stor.

Og mens du sover ødes din jord.

Fisken i vannet, fuglen på gren

saktes forgiftes

en etter en.

Derfor min Lise må du stå opp!

Se på din verden! Kreve et STOPP!

Ruste deg til i handling og ord.

Forsvar for din

Og alle barns jord.

Hanna Resvoll – Holmsen

Tekst: Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech. Kvinneuniversitetet i Norden.

Naturverner og første kvinne som forsker på Svalbard

Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943) trosset egen sykdom og ble den første norske kvinnen som tok hovedfagseksamen i botanikk, og ble den beste i sitt kull. Dette til tross for at hun i barndommen var utsatt for en alvorlig klemulykke som gjorde at hun for det meste var borte fra skolen i barneårene. Hanna var født i Vågå. I ungdomsårene fikk hun jobb som privatskolelærer i ei bygda Dieset i Østerdalen. Her traff hun sin første ektemann Hans Dieset som hun i 1906 måtte søke offentlige myndigheter om å skille seg fra. Parets sønn ble da med faren til Dieset, mens Hanna fortsatte sine studier i hovedstaden.

Hanna Resvoll studerte ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i Oslo. Hennes interesse for planter førte henne i 1907 på feltarbeid til Svalbard. Feltarbeidet inngikk som del av Fyrst Albert 1. av Monaco sine ekspedisjoner som han finansierte. Fyrsten som var utdannet sjømann og senere havforsker, var selv med på denne turen. På Svalbard har han fått en bre oppkalt etter seg, Monacobreen. Det berettes at Hanna imponerte mannfolkene med sin tøffhet og selvstendighet. Hun holdt kontakten med fyrsten av Monaco som beundret hennes styrke og utholdenhet i karrige feltforhold, og hun var alltid velkommen til å jobbe i hans laboratorium. Hanna ble også invitert til Monaco i forbindelse med åpningen av det oseanografiske museum i 1910, der noen av hennes innsamlete planter ble utstilt. Dette året avla hun hovedfagseksamen i botanikk med basis i arbeidet på Svalbard. Avhandlingen ble skrevet på fransk og senere trykket i fyrstens vitenskapelige skriftserie.

Ute i felten på Svalbard gikk hun ofte alene og overnattet i telt, under spartanske forhold. Med primusen som varmekilde, levde hun av hermetikken som ble oppvarmet. I et brev skriver Hanna at: «Men man kan gå omkring i tågen og have det ganske godt, ialfald når man samler blomster. Og når man så til sidst våd og trett kommer tilbake til teltet, og primus surrer, mens man spiser sin mad eller presser planter, da føler man det så lunt og koseligt» (S.S.M. 2012, s. 95).Hanna er avbildet på disse turene i fotside vadmelskjørt og beksømstøvler. Med sin iver kartla hun store deler av kystlandskapet på øygruppas vestside. Selv har hun sagt at hun har besøkt alle vestkystens fjorder og bukter, med unntak av de to sørligste. Boka Svalbards flora i 1927, var et resultat av dette registreringsarbeidet. Allerede på dette tidspunktet var Hanna begynt å snakke om fredning av plantelivet på Svalbard. I 1937 ble hun innvalgt i det Norske Vitenskapsakademi.

Året etter i 1908, organiserte og finansierte hun sin egen ekspedisjon for å fortsette studiene av plantelivet i polare strøk. Båttransporten skjedde i et samarbeid med polarforskeren Adolf Hoel (1879-1964), som også var miljøverner og som arbeidet for at Svalbard skulle underlegges norsk forvaltning. Svalbardtraktaten som ble undertegnet i Paris i 1925, var et resultat av blant annet Adolf Hoels politiske innsats. Med på ekspedisjonen var polarfareren Hjalmar Johansen, som hadde vært med på Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon over Polhavet i 1883-1886 og Roald Amundsens Sydpolekspedisjon i 1910-1912. Statsgeolog Gunnar Holmsen var også med og var mannen som Hanna året etter gifta seg med. Dette var viktige polarforskingsekspedisjoner som senere førte til opprettelsen av Norsk Polarinstitutt i 1948.

I årene 1915 til 1920 var Hanna Resvoll-Holmsen universitetsstipendiat i plantegeografi ved Universitetet i Oslo her hun senere ble dosent. Til fastlandet brakte hun med seg en mengde plantemateriale fra Svalbard for videre analyser. Hun ga Universitetets botaniske museum flere kasser med levende planter i tillegg til frø. I tillegg skrev hun en rekke artikler og holdt foredrag om arbeidet på Svalbardtundraen. Hanna var den første naturforsker som benytta fargefoto som dokumentasjon. Hennes læremester var den landskjente fotografen Anders B. Wilse. I arbeidet etterlot hun seg en større fotosamling som finnes ved Nasjonalbibliotekets bildeavdeling i Oslo. Som botaniker engasjerte Hanna Resvoll-Holmsen seg for å bevare områder som Gjende, Bygdin og Sjoa fra nedbygging i 1920-årene. Engasjementet ga henne tilnavnet «den første naturverner». I artikler argumentert hun for bevaring av sårbar natur mot ødeleggelser som ikke lot seg reparere eller gjenopprette. I Norge ble den første nasjonalparken oppretta i Rondane i 1962. Til sammenlikning ble verdens første nasjonalpark etablert i 1872 i Yellowstone i USA.

I flere år var Hanna redaktør for tidsskriftet Norge, som arbeidet for  naturfredning. I artikler ble den uberørte naturen framhevet som en læremester for vår egen kultur, med positiv betydning for folks helse og sinn. Selv fikk Hanna Resvoll-Holmsen ikke oppleve at Stortinget i 1973 gikk inn for varig vern av Gjende og hele Sjoavassdraget, noe som kan spores tilbake på hennes arbeidsinnsats. I 2009 ble det reist en minnestein ved Gjendesheim til hennes ære. Hannas  forskningsarbeid lå også til grunn for fredning av planter og områder på Svalbard, her 65 prosent av landarealet i dag er underlagt fredningsbestemmelser for å beskytte unik og sårbar natur. På Svalbard har Hanna fått en elv, et vann og en slette oppkalt etter seg.

Sammen med Gunnar Holmsen fikk Hanna sønnen Per. Savnet av hennes første sønn Helge, omtales som stort. Hun holdt kontakt med sønnen fra sitt første ekteskap, som i 1923 døde av spanskesyken, bare 29 år gammel. Da Hanna Resvoll-Holmsen døde i 1943 av osteomalasi (engelsk syke med mangel av D-vitamin), ble hun av sine tidligere kollegaer omtalt som en ildsjel og som en person som elsket Norges natur.     

Kilder: Dagrunn Grønbech (2018): Foregangskvinner. Museumsforlaget. Trondheim.

Sigri Sandberg Meløy (2012): Polarheltinner. Gyldendal. Oslo.  

Foto: Wikicommons

Nytt fra Kvinnelobbyen

Mars 2020

Kvinneuniversitetet i Norden er medlem av Norges kvinnelobby

Norges kvinnelobby inviterte i mars sine medlemmer til debatt om rapporten: Foreldrepermisjon? En sammenstilling av de nordiske landenes foreldrepermisjonsordninger fra et likestillingsperspektiv. Et samarbeidsprosjekt mellom de nordiske landene.

Last ned og les rapporten her

Invitasjon til boklansering 14.desember 2019

Forsker og forfatter Dagrunn Grønbech har skrevet boka: Fredrikke Tønder-Olsen fra øya Løkta på Helgeland. Kvinnen som etablerte Norges første transportbyrå.

Boka trykkes i regi av Helgeland Museum og deres forlag Selhornet.

Boka presenteres og signeres ved Petter Dass museet, avd. Alstahaug, Helgeland Museum.

Lanseringen er lørdag 14. desember kl 1400.

Museet har kantine. Alle er velkommen til å ta med slekt og venner til en flott førjulsstund.

Invitasjon

INVITASJON TIL KONFERANSE PÅ CAMPUS NESNA, 31. OKTOBER, 2019.

Med dette inviterer vi universitet og høgskolar, studentar, lærarar, kommunar, fylkeskommunar, politiakarar, fagorganisasjonar og andre samfunnsinteresserte til utdanningspolitisk konferanse på Campus Nesna.

Tema: Kven tek den regionale høgskolen si rolle og samfunnsoppdrag?

Arrangør: Nesna kommune, Folkeaksjonen for Høgare utdanning på Helgeland og Kvinneuniversitetet i Norden

Bakgrunn: Strukturreforma i høgare utdanning har endra kartet for høgare utdanning i Noreg. I Nord-Noreg er det berre Samisk høgskole som framleis er ein sjølvstendig høgskole. Dei andre høgskolane er fusjonert med anten UiT eller Nord universitet. Fusjonsplattforma viste seg å vere av liten verdi og Nord universitet har vedteke å legge ned Campus Nesna og sjukepleiarutdanninga i Sandnessjøen. I Stortinget ligg det no føre eit Representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om ei desentralisert høgare utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige lokalsamfunn. Innstilling til vedtak vil bli gjort den 5. november og vedtak skal fattast i Stortinget den 12. november.

Førebels program for konferansen:

Statsråd Iselin Nybø og Utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget er inviterte til konferansen.

Stortingsrepresentant Marit Arnstad (SP), er saksordførar for forslaget, stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) er ein av forslagsstillarane og begge vil delta på konferansen.

Sentrale fagpersonar innafor utdanning, forsking og samfunnsdebatt er inviterte til å halde innlegg og viktige spørsmål  i denne samanhengen vil vere:

Kva er dei regionalpolitiske oppgåvene som høgare utdanning skal fylle? Kva er kvalitet i høgare utdanning og korleis legge til rette for at god kvalitet blir tilgjengeleg over heile landet? Kva er samanhengen mellom kvalitet, velferd, bærekraftige lokalsamfunn og lokalisering av høgare utdanning?

Sett av dagen den 31. oktober. Fullstendig program vil bli sendt ut i veke 42.

For nærare informasjon om konferansen kan fylgjande personar kontaktast:

Ordførar Hanne Davidsen, Nesna kommune, mobil 48118305, Leiar Jenny Myklebust, Folkeaksjonen for høgare utdanning på Helgeland, mobil 93602336

Arna Meisfjord, Kvinneuniversitetet i Norden, mobil 41452051

Kor uvitande er det lov å vere?

06.03.2019

Ei undersøking har nyleg avdekka mange tilfelle av valdtekt og forsøk på valdtekt i Forsvaret. Forsvarsleiinga er overraska, sjokkert og forskrekka over omfanget. Overraska? Hallo? Vi har dei siste åra vorte grundig informert om vald og valdtekt i Noreg. Så tidleg som i 2003 fekk vi NOU 2003:31: Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner. I 2014 fekk vi ei nasjonal studie om vald og valdtekt i Noreg, frå Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Rapport nr.1/2014) I begge desse publikasjonane er det omfattande litteraturlister over forsking, dokumentasjon og drøfting av problemfeltet. Det siste året har metoo undervist oss om korleis seksuell trakassering av kvinner artar seg på dei fleste område i samfunnet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Informasjonen viser oss at mannsdominerte miljø, der makt og status er samla på få hender og hierarkiske tradisjonar er godt utvikla, er særleg utsette. Under fredsprisutdelinga i 2018, sa fredsprisvinnar Denis Mukwege at eit av dei viktigaste tiltaka for å hindre seksualisert vald mot kvinner i krig, er å hindre slik vald mot kvinner i fredstid.

For oss som har jobba dei siste førti – femti åra med å spreie kunnskap om det store samfunnsproblemet som seksualisert vald mot kvinner, barn og menn representerer, er det djupt frustrerande å oppleve korleis maktmenneske igjen og igjen, får lov til å sleppe unna sitt ansvar gjennom å proklamere at dei er forskrekka og overraska. Men dei er ikkje forskrekka over at dei veit så lite eller overraska fordi dei ikkje har fylgt med i timen. Dei står der med buksene nede og lest som om dette er ny kunnskap. Det er over ført år sidan Forsvaret vart opna for kvinner og i 2014 vart det ålmenn verneplikt for både kvinner og menn. Det faktum at berre ein av ti yrkesmilitære i Forsvaret er kvinner, medan kvar fjerde soldat i førstegongsteneste, er kvinner, burde jo få varsellampene til å lyse for alle som har eit minimum av innsikt i kjønnsstrukturane i samfunnet. Dersom ein skal kunne førebygge vald og valdtekt, så er punkt ein at ein skjønar omfanget av problemet og at ein tek den kjønna kulturen på alvor. Det er ikkje nok å proklamere likestilling mellom kvinner og menn. Likestilling, likeverd og ei respektfull samhandling mellom kvinner og menn kjem ikkje av seg sjølv. Det trengs kunnskap, kulturendring og stadig oppfølging.

Det er jo særleg skremmande at omfanget av vald og valdtekt er så stort som det er i Forsvaret, fordi Forsvaret har som sitt samfunnsmandat å sikre tryggleiken for kvinner, barn og menn. Slik skulle vi jo tru at Forsvaret gjekk i spissen for å førebygge seksualisert vald, både innafor Forsvaret og i samfunnet elles, ikkje minst med tanke på rekruttering. Nettopp fordi seksualisert vald mot kvinner er ein krigsstrategi, må vi ta dette samfunnsproblemet på største alvor og stille tydelege krav til Forsvaret.

No må flomlyset på forsvarssjefen og den øvste leiinga! Det er ikkje lov å vere uvitande lenger! Det er ikkje nok å sparke ansvaret nedover i systemet og be om meir varsling, noko som er svært krevjande for unge menneske. Skal ein organisasjon endre praksis, står og fell prosessen med ei leiing som forstår problemet, har kunnskap om situasjonen og har mot og vilje til å sette dagsorden.

Derfor må forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ta sin offisershatt, sine striper og stjerner og gå av. Dersom han ikkje sjølv skjønar det, så må dei som har tilsett han, sørge for å få på plass ein forsvarssjef som har den kompetansen som trengs.

Arna Meisfjord,

Kvinneuniversitetet i Norden

Omtale av boken Foregangskvinner – en hyllest til Berit ÅS

Tekst: Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech

Boklansering for å hylle foregangskvinner
Boka Foregangskvinner. En hyllest til Berit Ås skrevet av samfunnsforsker Dagrunn Grønbech, ble lansert i Oslo Kongressenter 15. november 2018 i et samarbeid mellom Kvinneuniversitetet i Norden og Norsk Tjenestemannslag (NTL). Boka er utgitt av Museumsforlaget.
Sosialpsykolog, kvinnesaksforkjemper,politiker og fredsaktivist Berit Ås fylte 90 år i april 2018.
Berit Ås skapte begrepet kvinnekultur og hun utviklet de fem hersketeknikkene i forhold til menns maktmisbruk overfor kvinner. Hun kan omtales som Kvinneuniversitetets mor.
Hele sitt voksne liv har hun stått fram for kvinners rettigheter i heimen, arbeidslivet og i politikken. Gjennom forskning, politisk virksomhet og gjennom fagforeningsarbeid har hun kjempet fram kvinners rett til utdanning og arbeid. Berit Ås var med i danningen av det som i dag er Sosialistisk Venstreparti (SV). Internasjonalt har hun markert seg i fredsarbeidet og i kampen for å bedre levekårene for kvinner og barn. Berit Ås er æresdoktor ved flere utenlandske universitet og de fem hersketeknikkene er oversattt til en rekke språk.

Innledningsvis skisserer boka hovedtrekkene i den norske
kvinnebevegelsens historie, fra kampen for kvinners stemmerett og fram
til i dag. I bokas andre del presenteres tretti profilerte kvinnesakskvinner
i Norge gjennom tidene. Minibiografiene forteller om kvinners kamp for
å sikre deres rettigheter både i ekteskap og arbeidsliv. Seksualopplysning
og bedring av hygiene og helse har vært blant kvinners kampsaker, med
mål om å beskytte barns velferd og rettigheter. Bokas tredje
del profilerer noen av kvinnekampens mål i dag. Likelønn, seksuell
trakassering og vold mot kvinner og barn er fortsatt viktige temaer.

Bokas forfatter Dagrunn Grønbech er utdannet lærer og har i mange år arbeidet som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Her tok hun dr. philos graden på boka Kystkvinnen. Fiskerbonde og omsorgsbærer. Som forsker har D. Grønbech vært med på å utvikle fagbrev i fiskerinæringen.

Boka Foreganskvinner. En hyllest til Berit Ås er støttet av Norsk tjenestemannslag (NTL), Sosialistisk Venstreparti (SV), Fritt Ord, Dagrunn Grønbechs legat og Randi Braathe.

Boklanseringen i Oslo Kongressenter var et samarbeid mellom NTL og Kvinneuniversitetet i Norden som takker for all støtten.
Det to timers lange programmet besto av en orientering om arbeidet med boka, falige innlegg og hilsner fra Norsk Tjenesremannslag (NTL), Sosialistisk Venstreparti (SV), forskere, venner og familie som ønsket å hylle Berit Ås som en betydningsfull og markant kvinne som har satt sine viktige spor.

Omlag 100 personer møtte fram til en politisk reflektert og festlig stund med boksignering.
Boka kan kjøpes i bokhandelen eller gjennom Museumsforlaget.

Lansering av boken Foregangskvinner

Arna Meisfjord, Berit Ås og Dagrunn Grønbech

Foto Sylva Angelsen

Forelesningsrekke feministisk økonomi. Oppstart 7.november

Påmelding til Margaret E. Hillestad: meh@agrianalyse.no   Senest kvelden før.

FEMINISTISK ØKONOMI HØSTEN 2018

 

Forelesningene holdes i regi av Kvinneuniversitetet i Norden, og finner sted i Fagforbundets lokaler i Keysersgt. 15, Oslo. Vi starter hver kveld kl 17 med registrering og matservering. Seminaret avsluttes senest kl 21.00. De som har deltatt på alle forelesningene vil få utdelt diplom siste kvelden (3.12.2018). Med forbehold om endringer i programmet.

 

Dag 1: Onsdag 7.november 2018

Kl 17.30-18.15: som «Hva kan vi lære av feministisk økonomi?»

v/Charlotte Koren, pensjoner forsker

Kl 18.30-19.15: Feministisk økonomi og bærekraftig utvikling

v/Iulie Aslaksen seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå

Kl 19.15-21.00: Spørsmål og diskusjoner

 

Dag 2: Onsdag 14.november 2018

Kl 17.30-18.15: Fra verdsetting av ulønnet arbeid til menneskerettigheter og økonomisk

politikk v/Margunn Bjørnholt , Sosiolog og kjønnsforsker med bakgrunn i økonomi. Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Kl 18.30-19.15: Historien bak feministisk økonomi v/Berit Ås, professor emeritus og

æresdoktor

Kl 19.15-21.00: Spørsmål og diskusjoner

 

Dag 3: Onsdag 21.november

Kl 17.30-18.15: Tittel: Kvinner i landbruket

v/Margaret Eide Hillestad, samfunnsøkonom, og prosjektleder ved AgriAnalyse

Kl 18.30-19.15: Metaforer og økonomi, v(Berit Ås og Margaret Eide Hillestad

Kl 19.15-21.00: Spørsmål og diskusjoner

 

Dag 4: Mandag 3.desember 2018

 kl 17.30-18.15 Linn Herning, Velferdsprofitørene

 kl 18.30-19.15 Kjersti Barsok fra NTL deltar om Renholdssaken i Forsvaret

Kl 19.30-2015: Anne Gren Nilsen fra Fagforbundet om Alerissaken

Kl 19.15-21.00: Spørsmål og diskusjoner

 

For å dekke kostnadene ved forelesningsrekken er det inngangsbillett på kr 150 per kveld.

Det blir enkel servering før hver forelesning.

Påmelding til Margaret E. Hillestad: meh@agrianalyse.no   Senest kvelden før.

Forelesningsrekke om feministisk økonomi – oppstart 7.november 2018.

 

Påmelding til Margaret E. Hillestad: meh@agrianalyse.no   Senest kvelden før.

FEMINISTISK ØKONOMI HØSTEN 2018

 

Forelesningene holdes i regi av Kvinneuniversitetet i Norden, og finner sted i Fagforbundets lokaler i Keysersgt. 15, Oslo. Vi starter hver kveld kl 17 med registrering og matservering. Seminaret avsluttes senest kl 21.00. De som har deltatt på alle forelesningene vil få utdelt diplom siste kvelden (3.12.2018). Med forbehold om endringer i programmet.

 

Dag 1: Onsdag 7.november 2018

Kl 17.30-18.15: som «Hva kan vi lære av feministisk økonomi?»

v/Charlotte Koren, pensjoner forsker

Kl 18.30-19.15: Feministisk økonomi og bærekraftig utvikling

v/Iulie Aslaksen seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå

Kl 19.15-21.00: Spørsmål og diskusjoner

 

Dag 2: Onsdag 14.november 2018

Kl 17.30-18.15: Fra verdsetting av ulønnet arbeid til menneskerettigheter og økonomisk

politikk v/Margunn Bjørnholt , Sosiolog og kjønnsforsker med bakgrunn i økonomi. Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Kl 18.30-19.15: Historien bak feministisk økonomi v/Berit Ås, professor emeritus og

æresdoktor

Kl 19.15-21.00: Spørsmål og diskusjoner

 

Dag 3: Onsdag 21.november

Kl 17.30-18.15: Tittel: Kvinner i landbruket

v/Margaret Eide Hillestad, samfunnsøkonom, og prosjektleder ved AgriAnalyse

Kl 18.30-19.15: Metaforer og økonomi, v(Berit Ås og Margaret Eide Hillestad

Kl 19.15-21.00: Spørsmål og diskusjoner

 

Dag 4: Mandag 3.desember 2018

 kl 17.30-18.15 Linn Herning, Velferdsprofitørene

 kl 18.30-19.15 Kjersti Barsok fra NTL deltar om Renholdssaken i Forsvaret

Kl 19.30-2015: Anne Gren Nilsen fra Fagforbundet om Alerissaken

Kl 19.15-21.00: Spørsmål og diskusjoner

 

For å dekke kostnadene ved forelesningsrekken er det inngangsbillett på kr 150 per kveld.

Det blir enkel servering før hver forelesning.

Påmelding til Margaret E. Hillestad: meh@agrianalyse.no   Senest kvelden før.