8. mars – Nesna – #metoo – Fra taushet til kvinnekamp!

Sidan Kvinneuniversitetet i Norden vart etablert i 2011, har vi vore med på å arrangere 8. mars på Nesna, i samarbeid med fleire andre aktørar. I år er arrangementet lagt til kantina på Nord Universitet, avdeling Nesna. Det blir fleire spennande innlegg innafor hovudparolen som er #metoo – Fra taushet til kvinnekamp! Samfunnsvitar Dagrunn Grønbech stiller i sitt innlegg spørsmålet:

#metoo- den tredje kvinnerevolusjonen?

Det blir kulturinnslag og kaffeservering.

Alle er hjarteleg velkomne!

Om arbeidet med Berit Ås sitt arkiv, kvinnebevegelsen og dikt

www.facebook.com/events/2021426438181914/

Foto fra Arkivet; Damene fra balletten med Berit Ås med rød hatt

Program Eldorado Bokhandel Oslo – 8.mars 2018:
14: 10 – Velkommen og allsang
14:15: • Ulla Lise Johansen om høydepunkter i Berit Ås og Kvinneuniversitetets arkiv.
• Arbeiderbevegelsens akiv og bibliotek, kvinner i arkivet.
• Inge Ås om innsamlingsprosjekt til den nye kvinnebevegelsens arkiv ( se FBgruppen Arkivmateriale fra kvinnebevegelsen fra 70-80-90tallet)
15:00 Pause
15:30 Poesi fra arkivet med Berit Ås her og underveis.
16:15 Innlegg fra gjester (3.min) meldes inn på forhånd.
(og mulig innsamling av arkivmateriale)
16:50 Allsang Sov Dukke Lise og avsluttning av Berit Ås.

Fri entre

Velkommen!

Jubileumsår for Berit Ås

Berit Ås fyller nitti år den 10. april, 2018. Kvinneuniversitetet i Norden har vedteke å gjere 2018 til eit jubileumsår for Berit.

Her er planane for programmet så langt:

  1. Berit kjem til Mosjøen den 9. mars og det blir eit arrangement på Jacobsenbrygga kl. 18.00 i regi av Helgeland Museum. Berit skal snakke om ”#metoo, hersketeknikkene og vegen videre”.

Helgeland Museum lagar ei utstilling om Berit Ås, der hovudfokus er dei fem hersketeknikkane som Berit har formulert. Denne utstillinga vil bli vist på kvelden 9. mars. Planen er at denne utstillinga vil bli vist på fleire av Helgeland Museum sine avdelingar på Helgeland.

  1. Biblioteket i Mosjøen lagar utstilling som viser noko av det Berit Ås har skrive.
  2. Laurdag 10. mars tek Berit toget til Bodø. På kvelden skal ho delta på Nordland SV sin årsmøtefest, der ho skal vere æresgjest.
  3. Søndag 11. mars er det planar om å lage eit ope møte i Bodø, der Berit skal halde foredraget ”#metoo, hersketeknikkene og vegen videre”.
  4. Dagrunn Grønbech har skrive to artiklar om Berit Ås sitt liv, meint publisert i to psykologiske tidsskrift.
  5. Dagrunn Grønbech har skrive kronikk som vi vonar vil bli trykt i Avisa Nordland i Bodø laurdag den 10. mars, 2018.
  6. Kvinneuniversitetet i Norden jobbar med å lage ei bok til ære for Berit. Boka har arbeidstittel Foregangskvinner og kvinnekampens nye utfordringer. Samfunnsvitar og forskar Dagrunn Grønbech er redaktør og forfattar. Vi har fått finansiell støtte frå Norsk Tjenestemannslag (NTL), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Fritt Ord. Vi jobbar no med å få avtale med eit forlag som kan gje ut boka.

Planen er at boka skal bli ferdig slik at vi kan ha boklansering i Oslo i månadsskiftet august/september. Vår ambisjon er at denne boklanseringa skal bli ein fest for Berit.

Program, Kveldstimen på Jacobsenbrygga, våren 2018

#Metoo

Vi treng ein sanningskommisjon.

Folk er forskrekka. Dei trur ikkje dette kan vere sant. Det er så vanskeleg å forstå omfanget av seksuell trakassering, seksuelle overgrep og valdtekt som meetookampanjen har avdekka. Politikarane er handlingslamma. Tiltaka som kjem på bordet er puslete, sett på bakgrunn av overgrepa og dei konsekvensane som desse har, for enkeltmennesket og for oss som samfunn. Handlingsplanar på alle arbeidsplassar er viktig og nødvendig og eit lågterskeltilbod for kvinner som har vore utsett for overgrep, er bra. Men korleis førebygge og hindre at menn tek seg til rette og utset kvinner for overgrep og vald og til og med drap? Kva er det som ligg bak og korleis skal vi som samfunn vaksinere oss mot den kulturen som gjer at mange menn ikkje ser og forstår kva dei gjer med dei kvinnene som dei møter på arbeidsplassen, i festleg lag, i det offentlege rom eller i heimen?

Retorikken om at vi i Noreg har likestilling, har gjort oss blinde for det faktum at kvinner i stort omfang blir utsette for seksuelle overgrep og vald og at overgriparane i all hovudsak er menn. Denne kulturelle blinde flekken gjer oss ute av stand til å sjå og til å forstå og vi ser det ikkje før vi trur det. Dermed står politikarane tafatte i møte med eit samfunnsproblem som dei ikkje trur eksisterer.

For å kunne førebygge og hindre menn si vald mot kvinner, treng vi eit felles grunnlag av kunnskap om korleis verkelegheita ser ut. Vi treng ein sanningskommisjon.  Kva seier lovverket eigentleg om kva som er lovleg og ikkje lovleg? Kva for internasjonale konvensjonar har Noreg forplikta seg til å følgje og kva for konsekvensar har dette for menn si vald mot kvinner og samfunnet sitt ansvar? Kva veit vi frå forsking og fakta om omfanget av seksuell trakassering, seksuelle overgrep, valdtekt og drap av kvinner? Kva veit vi om kva slike overgrep har å seie for kvinner sine liv og helse? Kva veit vi om omfanget av vald mot gravide og kva for konsekvensar har dette for mor og barn? Kva veit vi om korleis kvinner blir framstilt i reklame, i media, i porno osv? Kva veit vi om samanhengen mellom kvinnesynet og handsaming av kvinner? Kva veit vi om korleis seksuelle overgrep og valdtekt av kvinner blir bruka som våpen ved krig og konflikt? Kva veit vi om kvinnesynet i ulike kulturar og i ulike historiske periodar og korleis har overgrep mot kvinner vore legalisert og forsvart av makthavarane til ulike tider, til dømes under hekseprosessane? Kva finst i lærebøker i skoleverket om menn si vald mot kvinner? Finst det handlingsplanar mot seksuell trakassering og valdtekt på ungdomstrinnet og i vidaregåande skole?

Vi treng ei ny opplysningstid. Vi kan starte med ein sanningskommisjon.

Arna Meisfjord,

Kvinneuniversitetet i Norden, styremedlem

Notat til foredrag på Sámi Nisson Forum, Samisk Kvinne konferanse (SNF) i Tromsø, 15.-17. desember, 2017

Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon:

  • Tilsiktet bruk av fysisk kraft eller makt, faktisk eller ved hjelp av trusler, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller mot en gruppe eller et samfunn, som enten resulterer i eller har stor sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykologisk skade, feilutvikling eller deprivasjon.

Definisjonen innbefatter interpersonell eller mellommenneskelig vold, slik som vold i det offentlige rom og vold i nære relasjoner, selvpåført vold, sjølskading og sjølmord, kollektiv vold, som for eksempel krigføring og annen institusjonalisert og strukturell vold, for eksempel en stats politikk overfor en folkegruppe, slik som for eksempel fornorskningspolitikken av samene.

  • Kvinner utsettes for vold i det offentlige rom, slik som seksuell trakassering, seksuelle overgrep, voldtekt, prostitusjon, pornografi og drap.

Ca 10 % av alle norske kvinner utsettes for voldtekt en eller flere ganger i løpet av livet. Flertallet av disse voldtektene begås av menn som kvinner kjenner fra nabolaget, arbeidsplassen, organisasjoner og lignende. Den nest største gruppen som utsetter kvinner for voldtekt, er menn i nære relasjoner, ektefelle, far, bror, bestefar, onkel og lignende. I tillegg kommer overgrep begått av ukjent gjerningsmann.

  • Kvinner utsettes for vold i nære relasjoner. Tusenvis av kvinner og barn i Norge søker seg til krisesenter for beskyttelse. Nærmere tusen kvinner og barn lever på hemmelig adresse i Norge, på flukt fra en voldelig partner. I løpet av de siste ti årene har ca 100 kvinner i Norge blitt drept av sin partner/ekspartner.
  • Meetookampanjen har avdekket en omfattende vold mot kvinner over hele veden. Dette gjelder seksuell trakassering, seksuelle overgrep, voldtekt.
  • Kvinner utsettes for en strukturell vold som setter kvinner i en ulikeverdig posisjon når det gjelder lønn, fordeling av makt, når det gjelder kulturelle uttrykksformer og framstilling av kvinner som seksualiserte individer, gjennom reklame, media, pornografi
  • Det aller meste av den vold som kvinner blir utsatt for, er det menn som utøver. I Norge er det tilnærmet tabu å snakke om den vold som menn utfører overfor kvinner. Berit Ås snakker om de fem hersketeknikkene. Den første er usynliggjøring. Usynliggjøring av menns vold mot kvinner utgjør en strukturell vold mot kvinner og er et stort hinder for å komme denne volden til livs. Denne usynliggjøringen skaper en ukultur med en blind flekk som hindrer oss i å se og å forstå den omfattende vold som kvinner utsettes for.
  • I krig og konfliktområder utsettes kvinner for seksuelle overgrep, voldtekt og drap som del av en krigsstrategi. FN har vedtatt resolusjon 1325 for å motarbeide dette.

”OM DU TØR Å SPØRRE, TØR FOLK Å SVARE”

Rapport fra NKVTS, (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S) om hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner.

Viktig å understreke at dette gjelder bare den vold som skjer i nære relasjoner. Begrepet er kjønnsnøytralt og usynliggjør at kvinner er overrepresentert som offer for de alvorligste overgrepene og det usynliggjøres at menn er overrepresentert som overgriper.

  • Viktigheten av forståelse, tillit og respekt, men ikke frykt for å spørre om vold. Jf. Jordmødrene sin instruks om å spørre om vold fra barnefar.
  • Taushet dreper. Faktorer som hindrer kvinner fra å snakke:
  • Familiebånd
  • Lokalsamfunnslojalitet
  • Samisk lojalitet
  • Ideologi, for eksempel religion eller myten om ”den sterke (samiske) kvinnen”, dette må du da tåle!!

Problemstilling til drøfting:

  1. Allmenne utfordringer i forebygging og hjelpetiltak når det gjelder vold mot kvinner?
  2. Særegne utfordringer i samiske samfunn?
  3. Hvordan fungerer det kjønnsnøytrale språket når det gjelder vold i nære relasjoner og hvordan skal vi kunne forebygge den vold som menn utøver mot kvinner?

Kilder:

”Om du tør å spørre, tør folk å svare.” NKVTS, rapport nr. 2, 2017

Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS Rapport nr. 1/2014.

Arv og miljø. Vigdis Hjort

NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner

 

Forskningsdagene: Verdi og verdighet

Berit Ås

Kvinnesaksforkjemperen Berit Ås kommer til Nesna under Forskningsdagene.

I forbindelse med Forskningsdagene ved Nord Universitet, Nesna, blir det arrangert et seminar med tittelen ”Verdi og verdighet”. Hit kommer Berit Ås og skal snakke om ”Likestilling som verdi- lokalt og globalt”. Forskningsdagene foregår i uke 39 og overordna tema er ”Verdier”.

Berit Ås er i sitt nittiende år og er fortsatt brennende opptatt av samfunnsspørsmål generelt og kvinnesak og likestilling spesielt. Berit har en imponerende merittliste bak seg, som forsker, politiker, foreleser og samfunnsaktør. Hun er særlig kjent for utviklingen av ”De fem hersketeknikkene” som viser hvordan makt kan brukes for å undertrykke kvinner. Hun har forelest i en rekke land rundt om i verden og teoriene om hersketeknikkene er oversatt til over seksti språk. Berit Ås er også kjent for etableringen av Kvinneuniversitet på Løten og i Steigen. I 2011 tok hun initiativ til å starte opp Kvinneuniversitetet i Norden, lokalisert til daværende Høgskolen i Nesna. Berit Ås er fortsatt aktiv i Kvinneuniversitetet i Norden og styreleder Kjersti Kvalvik har følgende kommentar til at Berit Ås er tilbake på Nesna under Forskningsdagene:

”Gå ikke glipp av denne enestående muligheten til å høre Berit Ås forelese om likestilling og samfunnsutvikling, både i lokalt og globalt perspektiv! Berit Ås er en usedvanlig dyktig foreleser og hennes erfaringer og kunnskaper gjennom tre generasjoners kvinnekamp, er vel verdt å lytte til. Seminaret er gratis og åpent for alle.”

På seminaret deltar også Dagrunn Grønbech som skal snakke om ”Kystkvinna – verdiskaper i kystsamfunnet” og Anita Berg-Olsen som skal snakke om ”Verdien av små skoler”.

For nærmere opplysninger om seminaret kan styreleder i Kvinneuniversitetet i Norden, Kjersti Kvalvik, kontaktes, mobil 97668970

Arna Meisfjord fylte 70 år

Arna Meisfjord fylte 70 år den 12.juli 2017. Arna samarbeidet med Berit Ås for å etablere Kvinneuniversitetet i Norden i 2011. Sidan da har Meisfjort vært styremedlem i Kvinneuniversitetet i Norden. Dagrunn Grønbech har skrevet en artikkel om Arna Meisfjord.

Arna Meisfjord fyller 70 år. Hyllest til en foregangskvinne på Helgeland.

Arna Meisfjord ble født heime på gården i Leirfjord 12. juli 1947 hvor hun vokste opp i en stor søskenflokk. Hun lærte derfor tidlig å ta ansvar. Dette i barnepass av sine brødre og for å hjelpe sin mor i gårdsarbeidet, da faren tidvis var borte på anleggsarbeid.

De første etterkrigsåra var preget av rasjonering og liten tilgang på varer og utstyr. Elektrisitet fantes ikke før mot slutten av 1950-tallet. På gården var en selvprodusent og her laget kvinnene all maten. Brød bakte de mest hele tiden. Arna har fortalt at hun ble god både til å lage grøt og pannekaker. På gården ble Arna tidlig bevisst kvinners slit og arbeid med lange arbeidsdager, hvor moren var først oppe om morgenen og sist i seng om kvelden.

Arna ble derfor i barndommen opptatt av å lette morens slit i en kvinnerolle med omsorgsoppgaver som nærmest aldri tok slutt.

På skolen opplevde Arna at jentene ikke trengte å regne de vanskeligste regnestykkene, og at her ble gjort forskjell på jenter og gutter. Som skoleflink ble hun oppmuntret av både folkeskolelæreren fra Vestlandet og sine foreldre ikke minst, til å ta videre utdanning. 15 år gammel reiste Arna til Mørekysten for å ta opptaksprøve for å komme se inn på to-årig statsrealskole. Hun måtte ta opptaksprøve i alle fag og kom inn på Tingvold statsrealskole på Nordmøre. I hybeltilværelsen prøvde hun å leve billigst mulig på pengestøtten hun fikk heimefra. Hun plukka bær og sylta, i tillegg laget hun eget kjøttpålegg. Her kom erfaringene heimefra godt med. Hun kunne bare reise heim til jul.

Senere ble det lærerutdanning ved lærerskolen på Nesna i 1965, også her med opptaksprøve for å bli akseptert. Dette var i en politisk aktiv periode hvor studentene engasjerte seg i både pensum og undervisningsopplegg. De fire studieårene og livet i studentboligen, var preget av en totaltilværelse der skolearbeid og fritid gikk over i hverandre. Dette var en radikal oppvåkningstid, ikke minst med fokus på kvinnefrigjøringen. Da Arna skulle være med å etablere en kvinnegruppe, var daværende rektors kommentar at: «Og så desse jentene som trur at dei kan forandre verda». I utdanningen fikk studentene forståelse av å være en viktig etterkrigsgenerasjon som skulle være med å bygge landet.

Arna Meisfjord arbeidet flere år som lærer og tok senere hovedfagseksamen og spesialisering i pedagogikk. Til Høgskolen på Nesna kom hun tilbake som lærer og hvor hun i 1996-2003 ble valgt som den første og eneste kvinne som rektor. Dette ved en institusjon som ble etablert i 1918 og som altså til neste år kan markere sitt 100-års jubileum. Ved høgskolen arbeidet Arna Meisfjord som rektor, tett opp mot studentene hun ønsket skulle være engasjert i arbeidet for å videreutvikle institusjonen. I sin lederperiode greide hun i 2005 å få nytt administrasjons- og velferdsbygg på plass og som på folkemunne ble kalt «Arnas Hus».

Etter å ha pensjonert seg, var Arna Meisfjord med å opprette Kvinneuniversitetet i Norden og da med kontor på Høgskolen i Nesna. Dette ble viktig både for å holde kvinnekampen levende og for å styrke Helgeland som utdanningsregion. En viktig målsetting med Kvinneuniversitetet har vært å styrke samarbeidet mellom kvinner i Norden. Prioriterte arbeidsfelt er å fremme kunnskap om kvinners reproduktive arbeid, utvikle feministisk økonomi og arbeide for å beskytte kvinner og barn mot vold og seksuell trakassering.

Arna Meisfjord er en foregangskvinne på Helgeland med stort pågangsmot og hun gir seg ikke så lett.

Gratulerer med 70-års dagen den 12. juli 2017.

Dagrunn Grønbech.
Styremedlem for Kvinneuniversitetet i Norden.

 

Berit Ås , Kvinneuniversitetets mor fyller 89 år

Kvinneforkjemperen Berit Ås fyller 89 år 10.april, 2017. Vi gratulerer en stor samfunnsbygger som fortsatt har ideer, energi og vilje til å stå på for rettferdighet og kvinnesolidaritet. Som utdannet sosialpsykolog er hun mest kjent for synliggjøring av de fem hersketeknikkene som spesielt menn kan benytte for å holde kvinner utenfor maktposisjoner. Hun har stiftet en rekke organisasjoner, blant annet Kvinner for fred og Kvinneuniversitetet på Løten og Kvinneuniversitetet i Norden.

Samfunnsviter Dagrunn Grønbech skriver om Berit Ås

8. mars på Nesna

Kvinneuniversitetet i Norden har vore med og laga 8.marsarrangement på Nesna sidan vi vart etablert i 2011. I år har initiativtakarane fått namnet «8.marsklubben» og består av Anne Mette Rosø, Siril Finne og Arna Meisfjord. Stortingskandidat for SV i Nordland, Mona Fagerås vil halde eit innlegg på arrangementet. SV reknar seg som eit feministisk parti og kva dette betyr, vil vi sikkert få høre meir om på 8.mars.

På programmet står og representantar frå Ungdomsrådet på Nesna som vil fortelle om korleis dei engasjerer seg i saker som gjeld den internasjonale kvinnedagen. Det vil bli kulturinnslag og kvinnekafe. Alle interesserte er hjarteleg velkomne.

Se program

Artikkel: Kvinneforkjemperen Katti Anker Møller

Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech skriver om kvinneforkjemperen Katti Anker Møller brøytet vei for mange kvinner og mødre for retten til å bestemme over egen kropp og hun sikret barns rettigheter gjennom barnelovene. Katti opplevde morens strev med å ta seg av sine ti barn og at hun døde bare femti år gammel. Arbeidet for seksualopplysning og prevensjon ble derfor stående sentralt. Dette i likhet med å avkriminalisere abort. Gjennom foredragsvirksomhet og artikler argumenterte hun for å styrke kvinner og barns sosiale kår. Katti Anker Møller kan derfor regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten

Les hele artikkelen