Av Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech
Publisert Kvinnesak.no 26.10.16.

Kvinneforkjemperen Katti Anker Møller

Katti Anker Møller brøytet vei for mange kvinner og mødre for retten til å bestemme over egen kropp og hun sikret barns rettigheter gjennom barnelovene. Katti opplevde morens strev med å ta seg av sine ti barn og at hun døde bare femti år gammel. Arbeidet for seksualopplysning og prevensjon ble derfor stående sentralt. Dette i likhet med å avkriminalisere abort. Gjennom foredragsvirksomhet og artikler argumenterte hun for å styrke kvinner og barns sosiale kår. Katti Anker Møller kan derfor regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten.

Katti Anker Møller (1868-1945) var født på Hamar der hennes far Herman Anker var bestyrer for Norges første folkehøgskole Sagatun, som han var med å grunnlegge. Moren Marie E. Bojsen kjente redselen for å bli gravid og hun døde tidlig etter mange barnefødsler. Som en av de eldste i søskenflokken kom omsorgen for mor og barn også til å prege Kattis liv som sa at: «Alt hva jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor». Moren lot døtrene lese kvinnesakstidsskriftet Nylænde som kom ut i 1888 i regi av Norsk Kvinnesaksforening. Katti vokste opp i en radikal og åpen heim preget av folkeopplysning og venstrepolitikk. Etter å ha utdannet seg til lærerinne i hovedstaten, reiste Katti til Frankrike hvor hun ble i sju måneder. Dette oppholdet forsterket engasjementet for kvinners levekår, ikke minst ved å observere gateprostitusjonen og se de uverdige forhold de ugifte mødrene her levde under.

I 1889 giftet Katti seg med sin fetter Kai Møller, i et ekteskap preget av gjensidig støtte og respekt. Paret fikk tre barn og datteren Tove Mohr som ble lege, skrev en biografi over sin mor. Kai Møller var godseier ved Thorsø herregård ved Fredrikstad. Gjennom ekteskapet fikk Katti ansvar for driften av et stort hushold med mange tjenestefolk og hun kom tett innpå fortvilelsen til ugifte tjenestepiker som ble gravid. Hun fikk på nært hold sett levekårene til husmannsfamilier som hadde arbeidsplikt ved herregården. Året etter giftemålet flyttet imidlertid familien til Kristiania der hennes politiske engasjement kunne utfolde seg, og her hun året etter skrev sin første artikkel Ugifte mødre som ble trykket i bladet Nylænde. De norske kvinneaktivistene hentet også på denne tiden inspirasjon gjennom suffragettenes kamp for stemmeretten i England. Katti Anker Møller opplevde både at kvinner i Norge fikk stemmerett i 1913 og at Norge ble løst fra unionen med Sverige i 1905.

Kattis svoger, Johan Castberg, som var jurist og stortingspolitiker for Arbeiderdemokratene i lengre periode på begynnelsen av 1900-tallet og som fikk opprettet Sosialdepartementet, ble en nær medarbeider for de Castbergske barnelover (1915) som skulle sikre alle barn like rettigheter. De fikk også gjennom en mødreforsikring. Katti lanserte noen år senere ideen om både mødrelønn og barnetrygd, da hun mente at morsarbeidet var en naturlig oppgave for kvinner og også den viktigste samfunnsoppgaven. Katti holdt foredrag om å frigi straff for kvinner som hadde utført abort, i tillegg til at leger skulle kunne foreta legale abortinngrep. Argumentet var at det å føde barn skulle være en frivillig sak, med rett til å bestemme over egen kropp og ikke et slaveri. Abortdebatten vakte så mye motstand at Katti valgte å nedtone denne saken.

I 1915 holdt Katti ett av sine mest kjente foredrag om Moderskapets frigjørelse, med fokus på opplysningsarbeidet rundt kropp og seksualitet med fri adgang til prevensjon. Foredraget skapte motstand da mange mente dette appellerte til usømmelig oppførsel og usedelighet. Noen protesterte mot at familie- og privatliv på denne måten skulle trekkes fram i offentlighet. Her var forfatteren Sigrid Undset en av de kritiske røster. Selv sa Katti at: «Ingen skam lenger må føles overfor det naturlige». I 1916 var hun med å åpne en barnehjemsutstilling som ble vist i mange byer. Denne ga en historisk presentasjon av barselkonens og spedbarnets kår i spesielt fattige heim, og med illustrasjon av hvordan bedre sanitære forhold og utstyr kunne forbedre familiekårene. Overraskende nok fikk hun ros for dette arbeidet og støtte fra offentlig hold. Katti kjempet for de svakes rettigheter i samfunnet og møtte ofte motstand fra de som ønsket å beskytte sine privilegier. I 1924 var hun med å opprette det første mødrehygienekontoret i hovedstaten. Dette var med støtte fra Arbeiderpartiets kvinneutvalg, og der Katti selv satt som formann i to år. Her kunne kvinner få opplæring i prevensjon, barnestell, hygiene og kosthold. Før krigen i 1940 ble det opprettet tolv liknende kontorer rundt om i landet. Målsettingen var at kvinner skulle kunne føde under trygge omgivelser og at en forbedret jordmorutdanningen. Dette arbeidet kan ses som forarbeidet til at det etter krigen ble opprettet fødeavdelinger ved sykehusene.

Katti Anker Møller mente at kvinner ikke kunne bli fullstendig frigjorte før de selv kunne bestemme og planlegge egne barnefødsler. Det gjaldt med andre ord ikke at kvinnene tjente egne penger og fikk juridiske rettigheter, dersom de ble innestengt i et morskap. I dette arbeidet oppdaget Katti at kirken og kristendommen var blant de største bøyger. Selv om Katti selv valgte å legge bort kampen for retten til abort, forsatte hennes datter legen Tove Mohr (1891-1981) dette arbeidet. Datteren fikk da være med på å arbeide fram loven om selvbestemt abort som ble vedtatt i Stortinget i 1978.

Katti Anker Møller var også opptatt av hygiene og ernæring. Hun ivret for obligatoriske husmorskoler som skulle sikre familiens velferd og mente at mødre og barns helse burde inngå som en integrert del av den alminnelige helsetjenesten. Katti samarbeidet med svigersønn Otto Lous Mohr som var lege, og Karl Evang (1902-1981) i kampen for folkeopplysning om seksualitet og prevensjon. Vi kan derfor anta at Karl Evang både fikk inspirasjon og tok lærdom av ildsjelen Katti, da han i 1945 ble landets første helsedirektør etter opprettelsen av Helsedirektoratet. Som helsedirektør kunne han dermed videreføre helsearbeidet gjennom opplysningsvirksomhet blant annet i skoleverket.

På sin 70-års dag ble kvinnesaksforkjemperen Katti hyllet av en samlet kvinnebevegelse og her hun var medlem av det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd. Katti Anker Møller kan karakteriseres som en revolusjonær og visjonær kvinne som sto opp mot undertrykkelse, utbytting og forskjellsbehandling av kvinner, men der mange av hennes ideer og tanker ble realisert etter hennes død. Katti Anker Møller døde på Thorsø i 1945 og hun kan betraktes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten.

Ved nasjonalbibliotekets håndskriftsamling finnes arkivet etter henne. I Fredrikstad ble det i 1998 reist en skulptur laget av Birthe Marie Løveid til minne om denne nasjonale kvinnesakspioneren.

Litteratur:

Tove Mohr (1968): Katti Anker Møller. En banebryter. Oslo. Tiden forlag og Norsk biografisk leksikon (nettbasert).