Stikkordarkiv: nesna

8 Mars 2023 på Nesna

«Skal vinne denne kampen» – Artikkel av Mariann Vatne, Helgelands blad, 10.3.23

Slagordet «Kvinne, liv, frihet» har brakt kvinner sammen i Iran og i naboland, og regionen opplever nå den første revolusjonen hvor kvinnene går i front. – Vi skal vekke hele verden om det som skjer, sier Susan Rakhsh, som forsker på opprørene i hjemlandet fra Norge.

– Dette er den første feministiske revolusjonen i verden som er ledet av kvinner, og det er viktig at vestlig kvinnebevegelse står sammen med oss. Iran begynte med politisk islam, og nå skal vi ha det bort. Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta, men vi skal vinne denne kampen, sa Rakhsh da hun talte til fullt hus på 8. mars på Nesna.

Forsker på opprør

Susan Rakhsh kom som politisk flyktning til Norge fra Iran på midten av 1980-tallet, i ei tid da regimet i etterkant av 1979-revolusjonen arresterte eller drepte så å si alle sine meningsmotstandere. Siden har hun fortsatt kampen mot islamisme og regimet fra utsida av landet, og har særlig fulgt situasjonen for kvinner i regionen tett. Hun har skrevet bok om kvinnekamp i etterkant av politiske opprør i Egypt og Iran, og jobber nå med en doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo som handler om det som nå skjer i Iran med «kvinne, liv, frihet» som kampmotto.

Rettigheter

Borti hundre frammøtte i kantina på KVN fikk høre om det historiske bakteppet for kvinnekamp i Iran, om kjønnsapartheid og kamper for rettigheter som man i Norge tar for gitt i dag – som retten til utdanning, jobb, å velge livspartner, skilsmisse, barneomsorg, å reise alene, arve sine foreldre og retten til å velge egen klesdrakt.

Sistnevnte har vært en sentral del av opprørene som begynte i høst, da 22 år gamle Mahsa Amini (eller «Jina», som er hennes kurdiske navn, og som Susan bruker) døde etter å ha blitt arrestert av moralpolitiet fordi de mente hun bar hijaben feil.

– Vi kjemper ikke mot hijaben i seg selv, men mot obligatorisk hijab. Det er forskjell på tvang og å kunne velge. Vi ønsker frihet til å velge. Kvinner blir drept på grunn av dette – det er det vi kjemper mot, sa Rakhsh.

Vold og æresdrap

Hun understreket at også menn, og særlig unge menn, deltar i protestene for kvinners rettigheter i Iran, for ytringsfrihet og regimeendring – og blir drept for det.

– De betaler også en høy pris i denne kampen.

Rakhsh ga flere eksempler på hvor liten stilling kvinner har i Iran, med vold og æresdrap som ikke engang straffes, og nå i det siste også jenter som blir forgiftet på sine skoler.

– Drapet på Jina vekket samfunnet og provoserte ungdommen. Det åpnet opp et 44 år gammelt sår av grov undertrykkelse, og det har skapt solidaritet mellom folkegrupper i Iran. Det er interessant at det var kvinner som begynte denne kampen, som var lei av moralpolitiet, å bli trakassert og pisket, og som tok til gata, brant sine slør og protesterte. Nå trenger vi solidaritet fra verden og de som er opptatt av menneskerettigheter, sa Rakhsh, og kritiserte vestlige styresmakter, Norge inkludert, for å ikke gjøre mer for å legge press på det sittende regimet.

– Den islamske revolusjonsgarden i Iran er bokstavelig talt en terroristorganisasjon. Vi må endre dette tyranniet som foregår i religionens navn, og vi trenger verdens støtte for å klare det, sa hun.

– Blir tom for ord

Elena Rasmussen i ungdomsrådet på Nesna holdt appell om kvinnedagen sammen med ungdomsrådsleder Silje Sørhaug Moen. Rasmussen er oppvokst på Nesna, men har en far fra Iran, og derfor var årets hovedtema med fokus på kvinner i Iran litt spesielt for henne.

– Jeg er glad for at jeg kan stå her og kjempe deres sak, sa hun.

– Jeg blir litt tom for ord, forteller hun etter å ha hørt innlegget fra Susan Rakhsh.

– Det er trist å tenke på hvordan familien min har det i Iran, og jeg er jo veldig takknemlig for at jeg har fått vokse opp i Norge. Jeg føler på en måte at jeg har trukket et gullkort.

– Ett av fire drap i Norge er et partnerdrap

– Og de aller fleste som blir drept, er kvinner, sa mangeårig krisesenterleder i Salten, Wanja J. Sæther, i sitt innlegg på Nesna 8. mars.

Med temaet «kvinner, vold og krenkelser i ‘likestillingslandet’ Norge i 2023» ga hun et innblikk i dystre statistikker og det som er virkeligheten for mange som i løpet av et år søker tilflukt på et krisesenter, enten alene eller sammen med barn.

– Vold i nære relasjoner og mot kvinner er et vedvarende menneskerettighetsproblem i Norge. Én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra en partner, og tilsvarende tall for menn er tre prosent. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap, og i syv av ti tilfeller har det vært meldt om vold på forhånd, sa hun.

Borti hundre personer møtte opp på 8. mars-arrangementet på Nesna. Det måtte hentes inn ekstra stoler for at alle skulle få sitte.

3.500 kvinner og barn flykter til et krisesenter i løpet av et år. Sæther var opptatt av hvordan de ulike lovverkene virker mot hverandre og er med på å opprettholde volden når det er barn involvert, blant annet ved at far kan ha rett på samvær med barn, selv om han har utøvd vold mot mor.

– Vi ser at barnevernstjenesten ofte omdefinerer familievold til å handle om en foreldretvist. Dette er en ny form for kvinneundertrykking, at voldsutøvere kan få bistand fra hjelpeapparatet til å opprettholde volden.

I politikersamtalen om forebygging av vold mot kvinner, ble også pornografi og endring av sexkjøpsloven et tema. Det samme ble utlendingsloven, med tanke på utenlandske kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med menn her.

– Mange kvinner i krisesentre har innvandrerbakgrunn. Før måtte de være tre år i ekteskapet for å få selvstendig oppholdstillatelse, og nå er grensen økt til fem år, dessverre. Det er kjempehøy terskel for å få opphold ved skilsmisse på grunn av vold, påpekte Susan Rakhsh.

8. mars på Nesna


  • 8. mars-komiteen på Nesna består av Arna Meisfjord, Siril Finne, Jenny Myklebust og Petrine Austvik Gullesen. Meisfjord og Finne sitter i styret til Kvinneuniversitetet i Norden, sammen med Susan Rakhsh, som holdt innlegg om kvinners situasjon i Iran og Afghanistan.
  • På programmet sto også mangeårig krisesenterleder i Salten, Wanja J. Sæther, som snakket om vold mot kvinner og barn – et tema hun blant annet har skrevet bok om sammen med Gunhild Vehusheia og Ellen Roberg.
  • Elever ved norskopplæringa bidro med servering og plakater med ønsker for sine medsøstre. Silje Sørhaug Moen og Elena Rasmussen fra ungdomsrådet holdt appell. Ingvild Sivertsen og Runa Steiro Storheim viste teaterstykket «Da Hedda møtte Nora», et manus som er skrevet av KVN-elev Ewa Anna Madalinska med utgangspunkt i valgene som Ibsens kvinneskikkelser gjorde. Arrangementet avsluttet med en politikersamtale om forebygging av vold mot kvinner.
https://www.hblad.no/2023/nyheter/skal-vinne-denne-kampen/