Jeg ble ikke sent til jorden for å drepe, så meg skal ingen slepe i krig her president.
Slik starter en vise laget av Boris Vian, en fransk forfatter født i 1920 og død i 1959. Denne strofen er en påminnelse om at bruk av vold ikke er løsningen på konflikter og problemer. Vi husker alle kvinnene foran parlamentsbygningen i Liberia – hvor de satt for å tvinge mennene til å inngå fredsavtale. Det var en av de 15 kvinnene som har fått fredsprisen. Fredsprisen ble første gang delt ut i 1901.
FNs resolusjon 1325 om kvinner i krig og konflikt skal nettopp sikre kvinners rett til å være med i fredsbyggende arbeid og fredsprosesser generelt. For hvem er det som må bygge opp landet når sønner, brødre, ektemenn og fedre har omkommet i krigen? Jo, det er kvinner. Dersom kvinnene hadde vært representert i fredssamtalene i Afghanistan hadde kanskje ikke Sharialovene blitt innført og kvinner kunne gå på skole.
Vi er ikke helt fri for vold i Norge heller. Det er mer enn hver fjerde kvinne som er utsatt for vold av partner, og en av ti har opplevd å bli utsatt for grov vold. Mange kvinner må forlate sine hjem fordi hjemmet ikke lenger er et trygt sted å være for henne og barna. Mange opplever også at de ikke kan være trygge selv når de har forlatt hjemmet. Av 30 drap i 2006 var det 10 kvinner som ble drept av sin samlivspartner.
Det er mange barn som mobbes i barnehage og skole, og det er voksne som opplever vold på arbeidsplassen. Vi husker en kvinnelig ansatt i NAV som ble drept på jobb.
Kvinneuniversitetet Norden vil samle kunnskap om kvinner og kvinners liv, vi vil formidle denne kunnskapen til de som kan nyttiggjøre seg denne kunnskapen; dere.
Vi ønsker studentene velkommen og takker dere for at dere har søkt og møtt opp! Uten den interessen som dere har vist, så hadde selvsagt ikke studiet kommet i gang. Vi er spent på hvordan dere vil ta imot opplegget som vi har laget og vi er svært interessert i ros og ris for å kunne gjøre opplegget bedre. Det vil bli et utviklingsarbeid fra alle parter. Da må dere huske på at deltakelse gir bedre læring.
Vi vil takke Høgskolen i Nesna for det fine samarbeidet som vi har, både generelt og spesielt med hensyn til dette studiet. Som Askeladden så har Kvinneuniversitetet vært helt avhengig av gode hjelpere for å få dette studiet på plass, og Høgskolen i Nesna har vært og er svært positiv for oss.
Vi er også svært takknemlig for at Nordland fylkeskommune har bevilget kr. 100.000,- til gjennomføring av studiet. Dette har vært helt avgjørende for at vi i dag kan starte opp. Vi er helt avhengige av politikere som forstår problematikken rundt vold mot kvinner og som dermed er villige til å støtte alle gode krefter som ønsker å gjøre en innsats for å forebygge vold på alle plan i samfunnet.
Sist men ikke minst vil vi takke Nesna kommune. Vi takker ordføreren for de gode ord som vi har hørt her i dag og vi takker for at Nesna kommune stilte opp med å gi Kvinneuniversitetet kr. 100.000,- til den kapitalen som vi trengte for å kunne bli registrert som en selvstendig stiftelse.
Jeg vil også takke Arna Meisfjord for den innsatsen hun har gjort for å stable studiet på bena, få studiet godkjent som en del av et høgskolestudium, og mobilisere kvinner til å melde seg som studenter. Uten henne ville det ikke blitt et fag.
Skal vi lykkes i ambisjonen med å hindre vold mot kvinner, og her gjelder nulltoleranse!!, så må vi alle være gode hjelpere for hverandre. Bare i fellesskap kan vi lykkes med en slik ambisjon. Det gjelder fagfolk og enkeltpersoner, det gjelder kommuner og politikere og utdanningsinstitusjoner. Og ikke minst media, som har et særskilt ansvar for å synliggjøre denne nulltoleransen når det gjelder vold.
Da vil jeg ønske oss alle lykke til med studiet.