Ny-Ålesund – verdens nordligste samfunn – fra gruveby til forskningsbase. Dagligliv på en arktisk utpost.
Kulldriften i Ny-Ålesund på Svalbard ble avviklet etter gruveulykken i 1962 her 21 menn mista livet. For norske myndigheter var det viktig å videreføre norsk aktivitet på stedet. I samarbeid med europeisk romforskning ble det i årene1967-1974 drevet en nedlesestasjon for data fra satellitter i verdensrommet. Etter dette er Ny-Ålesund utviklet til å en internasjonal forskningsbase basert på naturvitenskapelig forskning.
Boka handler om erfaringer fra 1980-årene da forfatteren jobba som kjøkkenassistent i et mannssamfunn med ti menn som betjente den daglige driften på stedet. Om vinteren ble instrumenter for nordlysaktivitet, jordskjelv og tidevannsmålinger avlest. Meteorologiske observasjoner ble gjennom hele døgnet meldt til fastlandet. Om sommeren kom forskere for å gjennomføre studier av geologi, glasiologi, plante- og dyreliv. Som sommervikar sørget forfatteren for servering av måltider, oppvask og rengjøring, med arbeidsoppgaver som ikke var fremmed for en kvinne. Dagrunn Grønbech arbeidet i et bokollektiv hvor hun i perioder var eneste kvinne.
Selv om alle jobbet i et fellesskap, ble hun aldri fortrolig med mannfolkenes væremåte, interesser og verdisett. Ensomhetsfølelsen førte til anskaffelse av hund for å gå turer med, og hun skreiv dagbok. Nedtegnelsene danner grunnlaget for boka i et feministisk perspektiv, til forskjell fra litteraturen om de polare oppdagelsesreisende og fangstbøkene, med vekt på sterke, tøffe og utholdende mannfolk.
Å møte den russiske befolkningen på Svalbard, ga opplevelsen av å leve i en sone mellom stormakter, som da var Sovjetunionen i øst og USA i vest. Dagliglivet på 79 grader nord var som å bo i spenningens land med andre utfordringer enn på fastlandet, med isbjørnmøter, turister, russiske forskere, besøk av kongelige og stortingspolitikere.1980-årene presenteres som en forløper for dagens internasjonale aktivitet i et forskersamfunn med om lag 20 forskningsinstitusjoner fra 11 land og med engelsk som arbeidsspråk. Boka gir innblikk i hvordan denne lille forskerbygda i 1980-årene lyktes med å etablere et internasjonalt og tverrfaglig forskermiljø.